STAVANGERFJORD


Uten forkleinelse for de øvrige av Amerikalinjens passasjerskip, var det nok Stavangerfjord som ble selveste "dronningen" i skipsflåten. Hun ble bygget i Cammell Laird & Co.Ltd. Birkenhead Storbritannia 1918, over omtrent samme lest som Kristianafjord og Bergensfjord, og seilte (etter flere ombygninger) fram til februar 1964, da skipet la ut på sin siste tur til Hong Kong for å bli hugget opp.

Utallige passasjerer og mannskap vil minnes Stavangerfjord som den trauste og solide skuta som krysset atlanteren i all slags vær og aldri ga opp, selv ikke da skipet mistet roret utenfor Halifax under juleturen i desember 1953, da kaptein Olaf Bjørnstad og maskinsjef Odin Danielsen gjorde en heltemodig innsats med å manøvrere skipet hjem til Norge ved hjelp av propellene og maskinen.

Stavangerfjord gjennomgikk en rekke opprustninger i årenes løp. I 1949 var det en grundig fornyelse av skipet som særlig tok sikte på å forbedre turistklasse. Total passasjerkapasitet ble redusert fra 1300 til 700. I 1956 kom nok en foryngelseskur. Men i 1961 måtte man i NALs ledelse desverre innse at Stavangerfjords dager nærmet seg slutten. Etter 45 års trofast tjeneste ankom Stavangerfjord hovedstaden på juleturen i desember 1963, den 770. og den aller siste ferd over Atlanteren. Skipets totale utseilte distanse var på 2 940 000 nautiske mil - en nokså enestående løpebane for et skip.