OSLOFJORD 2


Etter at den nybygde Oslofjord forliste allerede i 1940 og gamle Bergensfjord var nedslitt etter krigsinnsats og som troppetransportskip, hadde Amerikalinjen kun Stavangerfjord til passasjertrafikken over Atlanteren etter krigen. NAL besluttet derfor å kontrahere et nytt moderne skip i stedet for å pusse opp gamle Bergensfjord, som derfor ble solgt og kapital frigjort. Kontrakten gikk til Nederlandsche Dok en Scheepsbouw Maattschappij, Amsterdam, Holland og i desember 1949 ble skipet overlevert under stor festivitas i Oslo.

Forfatteren av Boken om Amerikabåtene mønstret på som messegutt 7. november 1949 og fikk være med til Amsterdam for å "hente skipet". Det ble senere jomfrutur til New York og cruise i Middelhavet og De Vest-indiske øyer - tilsammen 1 1/2 år ombord.

«Oslofjord begynte på 60-70 tallet å trekke på årene. Alderen ble først og fremst merkbar på hjelpemotorene. På en av turene til Svalbard gikk brannalarmen, mens man lå utenfor Longyearbyen. En av hjelpemotorene brant, men kritisk ble det heldigvis ikke, selv om passasjerene ble brakt i land med livbåtene. De kom tilbake straks etter at brannen var slukket.

Langt alvorligere var det neste gang det tok fyr i maskinrommet på Oslofjord, som nå var døpt om til Fulvia, etter at det italienske rederiet Costa Armatori fra 1969 hadde leid skipet for cruise i Middelhavet. Allerede noen måneder senere, nærmere bestemt 19. juli 1970, brøt det ut brann i maskinrommet. Den utviklet seg raskt og viste seg etter hvert umulig å slokke.»
Dagen etter kantret skipet og sank.